Helga Iselin Wåseth
Fagansvarlig
Innspill til DiBK angående krav til dagslys og utsyn i TEK
Innspill fra Lyskultur med hjelp fra medlemmer.
Vinduer har to viktige funksjoner, de sørger for dagslysinnslipp og de sikrer utsyn til omgivelsene. Begge er grunnleggende for vårt velvære, og er spesielt viktig i dagens samfunn hvor vi benytter store deler av dagen innendørs. Dagslys er en gratis kilde til lys, og inneholder alledeler av lysspekteret som vår biologi er tilpasset. Lysnivåene utendørs varierer, men kan være 1000 ganger høyere enn det vi ofte har i innemiljøer. Dette gjør dagslys unikt for å tilpasse vår døgnrytme og spiller en viktig rolle for mange funksjoner i kroppen. Tilgang til dagslys påvirker søvn, hormonbalanse, psykisk og fysisk helse, læring, produktivitet og generell livskvalitet. For oss som bor så langt nord som her i Norge, er dagslys spesielt viktig.
Utsyn er viktig for kontakt med omgivelsene, dette gjelder for alle, med er særlig viktig for mennesker som av ulike grunner har vanskeligerefor å bevege seg utendørs, som eldre og syke.
Dagens krav til dagslys og utsyn leder til store forskjeller i faktiske dagslysforhold i nybygg i Norge. I dag har vi to måter å beregne dagslys, vi har det som kalles 10%-metoden, en forenklet metode der vindusareal bestemmes ut fra rommets overflate. Overstiger horisontvinkelen 45 grader må den andre metoden benyttes, der gjennomsnittlig dagslysfaktor (DF) på minimum 2,0 % beregnes for rom med varig opphold. Erfaring viser et betydelig sprang mellom rom som dokumenteres etter 10 %-metoden og rom som må dokumenteres ved beregning av 2,0 % dagslysfaktor. Rom som tilfredsstiller 10 %-metoden kan i enkelte tilfeller ha beregnet dagslysfaktorer ned mot 0,3 %, mens rom med utvendig skjerming må oppfylle et krav om 2,0 % gjennomsnittlig dagslysfaktor. Dette viser at skillet ved en horisontvinkel på 45 grader ikke nødvendigvis representerer et robust eller dagslysfaglig begrunnet skille mellom rom med gode og dårlige dagslysforhold. Et mer robustrammeverk bør opprettes, som ivaretar de viktige faktorene som dagslys og utsyn er i boliger.
Et eksempel er å vurdere om dagens metoder i større grad kan overlappe hverandre og dermed fungere som gjensidig verifikasjon. Videre anbefaler vi å se nærmere på metodene beskrevet i BR209 Site Layout Planning for Daylight and Sunlight, fra Building Research Establishment (BRE) i Storbritannia, hvor blant annet Vertical Sky Component (VSC) benyttes som mål på tilgjengelig himmellys ved vinduet. For bygninger med betydelig utvendig skjerming kan dette gi et mer direkte grunnlag for dimensjonering av vindusareal enn et generelt krav om 2,0 % gjennomsnittlig dagslysfaktor.
I den europeiske standarden for dagslys i bygninger, EN 17037 (2018), er grunnlaget for dagslysvurdering basert på årlig forekomst av absolutte belysningsnivåer (illuminans). Dette representerer et tydelig skifte fra den tradisjonelle dagslysfaktormetoden, til klima-tilpassede dagslysnivåer basert på dagslystilgang. Innen 2019 var den nye standarden tatt i bruk av alle de 34 medlemslandene i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. I Norge har EN 17037 fått status som norsk standard (NS-EN 17037) siden 2019, menimplementeringen er ikke obligatorisk i sin helhet. I henhold til denne standarden bør gjennomsnittlig dagslysfaktor ligge på 2.4 % i Norge, og viser tydelig hvorforvi ikke bør lempe på krav til dagslys i land med lav dagslystilgang i store deler av året.
Dagens krav om 2,0 % gjennomsnittlig dagslysfaktor er ikke optimalt innrettet, og regelverket bør vurderes videreutviklet slik at man unngår store sprik i dagslyskvalitet mellom tettbygde områder og åpnere boligområder. Samtidig er det viktig å sørge for at nye dagslyskrav ikke forringer den viktige dagslystilgangen. I effekt regulerer dagslyskrav hvor dyp bygningskroppen kan være, hvor tett man kan bygge og interntakhøyde. Endringer bør ikke utføres for at utbygger skal kunne få flere boliger inn på et allerede presset areal, endringer må utføres med mål om å sikre tilfredsstillende dagslystilgang i fremtidens boliger.
Dagslys og utsyn i boligen er viktig, men i urban skala handler det også om kvalitet på utearealet. Fortetting vil redusere arealet dermennesker, planter, dyr og økologiske prosesser i bylandskapet kan samhandle med dagslys. Tiltak som tillater økt fortetting, påvirker dermed også urbane økosystemer negativt og gir lavere resiliens i den allerede pressede urbane økologien.
I leiligheter med soner som er mørkere, som for eksempel om man velger å justere dagslysfaktor i henhold til rom eller sonetype, kan belysning der prinsippene om «integrative lightning» implementeres. Integrative lighting handler om å designe dynamisk belysing med spektralsammensetning som tilpasses døgnrytmen vår. Dette kan brukes som et supplement til dagslystilgang. Problemet med å belage seg på slike belysningsløsninger er at kostnadene og ansvar for belysningsløsningen flyttes over på beboere. Slike løsninger krever fagkunnskap, i Norge har vi frem til nå hatt en lysdesignutdannelse, der slik type belysning er en del av pensum. Nå er denne utdanningen nedlagt, og vi har ikke garanti for at vi vil ha nok fagkompetanse innen belysning i Norge i fremtiden.
Siden Norge er et langt land som strekker seg over mange breddegrader, kan regionale forskjeller i dagslyskrav vurderes, så områdermed lav dagslystilgang i store deler av året fortsatt sikres gode lysforhold.
Rikelig tilgang på dagslys handler om folkehelse, mørkere boliger vil gi helsekonsekvenser i befolkningen over tid. Kvalitetsforringelse vil oftegå ut over allerede sårbare grupper, de med dårlig helse, eldre og lavtlønnede barnefamilier og kan skape et større skille mellom personer med lavere inntekt og den mer ressurssterke delen av befolkningen.
