Lys opp uteplassen!

Nå er endelig sommeren her, og det er deilig å være ute. Selv når mørket kryper på, har man ikke lyst å gå inn. Da er det fint å ha belysning som gjør det trivelig rundt en.

Det er ikke uvanlig å sette fram noen telys på bordet for å gjøre det koselig, men har du tenkt på at man da samtidig gjør omgivelsene enda «mørkere»? Spesielt om du har en naken flamme i synsfeltet gjør at pupillene dine trekker seg sammen for å slippe inn mindre lys på grunn av den høye lysheten (luminansen) i flammen.

Resultatet er at man ser mindre av områdene rundt seg, og kanskje vil det være vanskelig å se dem du sitter sammen med skikkelig. Da vil det være mer lurt å plassere levende lys i periferien av sitteområdet: i lykter på bakken eller sidebord, eller om det finnes vegger, plassere små og store lykter på hyller.

Har man ønske og mulighet til å også å benytte elektrisk lys på uteplassen kan det være greit å huske på at når vi lyssetter våre utemiljøer, så vil vi i større eller mindre grad påvirke naturen. Vi må derfor være påpasselige med å kun bruke det lyset vi trenger.

Det finnes ingen fasitsvar på hvordan lyssette uteplassen, men vi har noen tommelfingerregler vi kan bruke:

Rett lyset mot det du ønsker å se. Om du sitter inne og ser ut, eller sitter ute i en hyggelig krok av hagen, er det å lyssette det du ønsker å en god strategi. Det kan være forsiktig lys mot et tre, integrert lys i en levegg eller ned mot en bordflate. På den måten kan man lage små tablåer eller små rom i hagen. Dette vil også motvirke store mørke flater, dersom det er lite lys omkring hagen din, og skape dybde og noe interessant å betrakte.
Unngå å sende lys oppover mot himmelen. Lysforurensning er et økende problem. Det gjør at man i store deler av verden ikke lenger kan se stjerner om natten. I tillegg så er alt det lyset som sendes oppover å sammenligne med «å fyre for kråka»: altså lys som vi ikke nyttiggjør, og bruker unødig energi på. Det svir i lommeboka og går utover både miljø og natur. Til sist så påvirker det dyr og innsekter som benytter dagslysets naturlige skiftninger til for eksempel å navigere.
Unngå å plassere lys slik at det blender. Akkurat som for en naken flamme, vil uheldig plassert utelampe kunne virke mot sin hensikt, man ser dårligere fordi man blir blendet.
Når du skal velge lampe, bør du også se etter noe informasjon som sier noe om lyskvaliteten på lyset lampa gir. Først kan man sjekke fargetemperaturen, kelvin (K). Dess lavere tall, dess varmere lys. På en høylys dag kan dagslyset ha en temperatur på rundt 5000-6500 K, mens en flamme fra et stearinlys kan være 2000 K eller lavere. Det er preferanser som gjør hvilken temperatur du velger, men er du usikker, kan 2700-3000 K være et greit utgangspunkt. Det er ganske likt det meste av lyset vi har hjemme. Ofte oppgir produsentene dette som for eksempel «warm white» som er rundt 2700K eller «cool white» som er fra 4000K.
Ulike lamper og lyskilder vil gjengi farger ulikt. Denne evnen oppgis enten som Ra eller CRI. Det er en indeks som tar utgangspunkt i dagslys som gjengir alle farger og dermed har verdien 100. Mange lyskilder er veldig gode, og de har Ra/CRI 90 eller mer.

Her er det montert en downlight over inngangsdørene. Inngangene er lette å se, og gir samtidig lys til å se den som ringer på. Foto: Halvor Næss Belysningsdesigner AS

Til slutt kan du sjekke hvor mye lys lampen gir. Utviklingen av LED har gjort at lyskildene har blitt mer og mer effektive: mer watt er gjort om til lys, så watt kan ikke lenger gi deg en eksakt indikasjon på lysmengden, slik som det var før. Derfor er en bedre måte å se hvor mye lumen (lm) lyskilden (eller lampa) gir. Lumen er enkelt forklart lysmengden: og en gammeldags 60 W lyspære ga rundt 600-800 lumen (noen ga noe mer). Dersom du har tenkt å montere en dimmer på utelyset ditt, kan du gjerne ha en noe høyere lumenverdi på lampene, siden du kan justere lysnivået til dine egne preferanser. Det er jo enklere å dempe lyset om det lyser for mye, enn å øke utover lampas lysmengde.

Her kan man se at produsenten har oppgitt at lyskilden er tilsvarende en gammel 60 watts lyspære. Og under ser du lysmengden oppgitt i lumen (806 lm). Fargetemperaturen oppgis som «warm white». Foto: Osram

Tenk også på at man kan styre lyset og tilpasse lysmengden etter bruk. For eksempel kan man se for seg en løsning der lyset slår seg på når dagslyset forsvinner. Eller at lyset står på et lavt nivå ved en sittegruppe, men det øker når noen nærmer seg. Da vil man kunne nyte godt av et hyggelig utsyn uten at lysnivået er for høyt basert på tilstedeværelse av både dagslys og mennesker. Noen lyskilder og lamper leveres med sensorer og man kan koble egne sensorer til grupper av lamper. Utvalget og mulighetene er mange og hvilken løsning som passer deg best kan være litt utfordrende å finne ut av. Hør gjerne med de som selger denne type utstyr, eller snakk med en lysdesigner eller elektriker for å få gode tips og råd.

Det kan også være greit å gi et tips om at flere små lamper ofte kan være en bedre løsning enn en stor. Og så er det bare å prøve seg fram.

Vi i Lyskultur ønsker alle en god sommer og lykke til med riktig belysning i hagen!