Gaudí – lysets arkitekt

Facebook Twitter LinkedIn Email

Den katalanske arkitekten Antoni Gaudís mesterverk er enda ikke ferdigstilt. 

Modernismo i Katalonia
Barcelona er hovedstaden i den autonome regionen Katalonia, og den nest største byen i Spania. Stor-Barcelona har flere enn fem millioner innbyggere. Byen er en fantastisk blanding av eldre og moderne arkitektur, og et fem dagers besøk ble altfor kort tid til å få god oversikt hvis man også skal gjøre litt annet.

Byen har mange eksempler på art nouveau, og den katalanske arkitekten Antoni Gaudí i Cornet (1852-1926) er den mest kjente bidragsyteren til den katalanske modernismen, Modernismo som stilretningen blir kalt her. I tiden rundt 1900 med art nouveau var det tilsvarende bevegelser i Europa innen både musikk, billedkunst og arkitektur. Parallelt kom Wiener secession med blant andre Gustav Klimt, Joseph Hoffmann og Otto Wagner, Victor Horta i Belgia, Charles Rennie Macintosh i Skottland og Hector Guimard i Frankrike.

Den fascinerende Gaudí ble født i en relativt velstående familie, og med en far som var kobbersmed. Antoni Gaudí var opptatt av arkitektur, religion og natur, og utdannet seg ved arkitekthøyskolen i Barcelona i perioden fra 1873 til 1877. Han tegnet en rekke svært spesielle bygg, og også en park, Parc Güell. Omtrent halvparten av Gaudís byggverk ligger i Barcelona.

Han ville selv ha kontroll på alle detaljer ved byggene. Utsmykning, møbler, dørhåndtak smijern eller glass. Han var opptatt av alle materialene som ble brukt. Uttrykket på møblene hans er typisk art nouveau, og planter og blomsterformer går igjen. Han brukte også mye mosaikk, både på fasader og andre flater. Gaudí hadde god kunnskap om mekaniske krefter og konstruerte buer med form som kjedelinjen, kurven som en fritthengende kjetting eller kabel danner. I utstillingen i Casa Mila finnes det en modell med snorer og kuler som er snudd med buen opp ned for å finne den optimale formen. Det er organiske former, mønstre og buer og mengder av ulike elementer hele veien. Det vises i alle hans bygg at Gaudí ikke var tilhenger av rette vinkler eller glatte flater.

Sagrada Familia. Foto: Lyskultur/Halvor Gudim

Sagrada Familia
Katedralen Sagrada Familia ble påbegynt i 1888, og ble det prosjektet Gaudí jobbet med de siste årene av sitt liv. Det fantes detaljerte tegninger som gjorde at byggingen kunne fortsette etter Gaudís død. Ved besøk for 17 år siden var ikke det store kirkerommet bygget inn ennå. Det er gjort store fremskritt de siste årene, og inntrykket nå er storslagent. Kirkerommet har en enorm takhøyde, og med søylene som forgreiner seg ser det ut som man er i en skog med store trær, eller kanskje inne i skjelettet til et stort dyr. Langs Sagrada Familias sidevegger er det en mengde fargede glassmalerier, og de skaper et fantastisk fargespill på de ujevne flatene når solen skinner inn.  Kombinasjon av dagslys og elektrisk lys og flater i lyse farger gjør dette til et lysere rom enn i mange andre store katedraler.

Casa Batlló
Dette relativt lille huset ligger synlig midt på handlegaten Passeig de Gracia, og fasaden er noe av det mest fascinerende han laget. Den er dekket med fantastisk mosaikk som skinner i alle farger om kvelden. De fantasifulle figurene på taket er lyssatt på kveldstid.

Det ble tenkt på naturlig ventilasjon med lufteluker montert i forbindelse med vinduer samt innslipp av dagslys i alle rom. To store dagslyssjakter føres ned gjennom bygget, og disse blir samtidig brukt som trappeløp.

Casa Milà
Denne bygningen har fått kallenavnet La Pedrera, eller steinbruddet på katalansk, og ligger i same gate og et par kvartaler unna Casa Batlló. Bygningen er også lyssatt om kvelden, med varmt lys på bygget, og kaldt lys på øvre del av taket og på skorsteinene. Fasaden har også noe av de samme skjelettaktige elementene som preger både Sagrada Familia og Casa Batlló.

Palau Güell
I en smal sidegate nederst på La Rambla ligger Palau Güell, en litt mer ukjent bygning. Eusebi Güell var en velstående entreprenør og industrimann som ga arkitekten flere oppdrag, blant dem Parc Güell. Huset, som var Güells hjem og kontor, ser anonymt ut i den smale gaten, med en ganske beskjeden fasade. Fasaden har to store kjøreporter som gjorde det mulig å kjøre inn med hest og vogn og snu inne i bygningen.  Hovedrommet er fascinerende med mosaikk i taket fire etasjer opp. Det er også laget små huller i taket for å illudere stjernehimmel. På takterrassen er det igjen merkelige skorsteiner.

Antoni Gaudí brukte lang tid med alle detaljene som skulle være på hver bygning, og hadde derfor få klienter. Flere av dem var meget velstående og ville ha ham til å tegne flere byggverk for seg. Gaudí var dypt religiøs, og levde etterhvert et asketisk liv. Han hadde eller ikke mye kontakt med omgivelsene, og endte sitt liv brått og tragisk, 74 år gammel, etter å ha blitt påkjørt av en trikk. Han var så fattigslig kledd at ingen kjente ham igjen, og hans lik ble til slutt funnet på et sykehus for fattige. Store menneskemengder fulgte den berømte arkitekten til graven.

Artikkelen er publisert i Lyskulturs magasin 04/15. 
Magasinet kan leses gratis på «min side» for alle medlemmer av Lyskultur.

Meld deg på Lyskulturs nyhetsbrev

Vi deler jevnlig fagartikler, nyheter om våre events, kurs og magasiner. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få dette rett i innboksen!