Historisk belysning med moderne teknologi i Oslo

Facebook Twitter LinkedIn Email

Tekst: Halvor Gudim og Bymiljøetaten, foto: Halvor Gudim

Belysningsplanen for Oslo sentrum ble vedtatt av byrådet i 2011. Plan- og bygningsetaten eier planen og Bymiljøetaten har i flere år jobbet med gjennomføringen av planen. Planen gir en overordnet føring for belysning av gater, plasser, parker i Oslo sentrum, fjordpromenaden og strøksgater.

I sammenheng med gjennomføringen av planen har Bymiljøetaten og Byantikvaren i Oslo inngått et fast samarbeid og møtes regelmessig for å diskutere planlagte belysningsprodukter i Oslo med fokus på sentrum.

Samtidig som Oslo kommune skifter ut gatebelysningen til LED og oppgraderer til ny belysningsteknologi  tilbakeføres belysningen til historisk stil i utvalgte deler av Oslo sentrum. Teknisk handler utskiftingen ikke bare om oppgradering fra armaturer som bruker utdaterte lyskilder basert på kvikksølvpærer eller høytrykknatrium til moderne armaturer med LED teknologi, men også en  oppgradering til intelligent styringsteknologi og et avansert kartleggings og overvåkningssystem som gir mulighet for styring av hvert enkelt lyspunkt. 

Et pilotprosjekt for belysningsplanen
Som et pilotprosjekt for realiseringen av belysningsplanen skulle belysningen på Stortorvet oppgraderes. Det sentrale torget i Oslo sentrum har siden 70/80 tallet vært belyst med kulearmaturer og kvikksølv lyskilder. Denne belysningen var populær på tidspunktet den ble etablert, men ble etter hvert utdatert både i forhold til synskomfort, lysnivå og teknologi.

Med utgangspunkt i belysningsplanen utarbeidet Norconsult et lyskonsept for torget i oppdrag av Bymiljøetaten.

Løsningsforslaget ble gjennomgått sammen med Byantikvaren der Bengt Lifoss hadde viktige innspill: «Jeg hadde sett mange historiske fotografier fra Stortorvet, blant annet bilder tatt av matematikkprofessoren og den ivrige fotografen Carl Størmer som fanget mange momenter av hverdagslivet i det gamle Kristiania. Da jeg tilfeldigvis var i Berlin, og besøkte Brandenburger Tor la jeg merke til at de historiske kandelabermastene som står på Pariser Platz var svært  like de på bildene fra Kristiania. Lifoss er observant, har mye fagkunnskap om historisk belysning, og har stort engasjement og interesse for dette temaet. 

Denne observasjonen og byantikvarens ønske om en tilbakeføring av plassbelysningen til det historiske uttrykket ble retningsgivende for utarbeidelse av den nye belysningsløsningen og videre utredninger viste at Lifoss hadde rett og at mastene i på Stortorvet hadde vært av samme typen som de i Berlin.


Tidlig med ny teknologi
-Norge hadde vært forholdsvis tidlig ute med etablering av elektrisk lys basert på buelamper som hadde blitt presentert på verdensutstilling i Paris i 1878. Hammerfest fikk gatebelysning i 1891 og i Kristiania ble den elektriske belysningen på Stortorvet og i sentrum av   tent for første gang på luciadagen 13. desember 1892. Gatebelysningen i sentrum omfattet bare noen få kvartaler på den tiden siden strømmen kunne bare leveres noen få hundre meter fra byens første elektrisitetsverk som lå i Rosenkrantzgate 14, like ved Stortinget. 

-Opprinnelig  stod det kandelabermaster med doble armaturer på Stortorvet, og master med enkeltarmaturer i Karl Johansgate. På den tiden hadde hver mast en bryter, og lyspunktene ble tent ett og ett. Bygget til Oslos første elektrisitetsverk i Rosenkrantz gate står der fremdeles og brukes i dag som trafostasjon med Hafslund som eier. Elverket hadde tre dampmaskiner fra Stuttgart og en fjerde produsert ved Nydalen verk, sier han.   

-Folk var begeistret for det nye gatelyset, som kun var i et begrenset område i sentrum. De hadde sett elektrisk lys på private områder som Steen & Strøm og Vikaterrassen.  Seilduksfabrikken på Grünerløkka (idag KhiO) hadde elektrisk lys ganske tidlig, noe som på godt og vondt ga mulighet for døgnkontinuerlige skift og med dette ga startskuddet til den industrielle revolusjonen med fabrikkproduksjon. Treforedlingsbedriften Laugstol bruk i Skien fikk Norges første elektrisitetsverk i 1885, og Kirkenes fikk det første kommunale elverket i 1891. Elektrisk strøm var det mest moderne på den tiden, som IoT i er dag.  Det første elektriske lyset var sterkt og blendende. Det var brukt kullstifter som ble brukt opp, og en mekanisk fjæranordning for å kunne skyve stiftene mot hverandre til riktig avstand for å skape lysbuen. Gatelyset bestod på den tiden parallelt av gasslamper og elektrisk lys, sier Lifoss.

-Edison ville egentlig ha likestrøm, men det var utfordrende å føre strømmen fram til forbrukerne. Det var også mange strømbrudd den første perioden, men teknologien ble mer stabil og utbredt etter 1900, sier prosjektleder Siamak Vafa i Bymiljøetaten. -Byantikvaren og Bymiljøetaten har et fast samarbeid i mange prosjekter, og da Bengt foreslo å tilbakeføre til historisk belysning blant annet på Stortorvet, men med ny teknologi, syntes vi det var et veldig godt forslag, fortsetter Vafa.

-Berlin har i flere områder tilbakeført gatebelysningen til keisertiden. Mastene som stod på Stortorvet var sannsynligvis kjøpt fra Tyskland og designet for Berlin av professor og arkitekt Ludwig Schupmann. Med litt detektivarbeid klarte prosjektgruppen å finne produsenten som hadde levert i Berlin, legger han til. Den tyske produsenten er Selux, representert av SML Lighting i Norge. Bymiljøetaten er oppdragsgiver for prosjektet på Stortorvet, og Norconsult har jobbet med lysdesign og prosjektering for all belysning og elektro. Løsningene ble  godkjent av byantikvaren

-Da vi begynte å jobbe med prosjektet på Stortorvet, tok vi med bruken av torget i vurderingen for lyssettingen. Dette er byens storstue med domkirken, og en viktig møteplass. Vi så at vi var nødt til å ha mer lys på torget og også på statuen av Kristian Kvart, som ble satt opp i 1881. Dette er antagelig den første bronsestatuen i Oslo. Prosjektet er en del av gjennomføring av belysningsplanen for Oslo sentrum, men dette er også noe mer.  Det realiserte lyskonseptet markerer torget som sentral plass i Oslo sentrum som er historisk viktig og samtidig forteller tilbakeføringen om den første elektriske belysningen i byen. Det blir et flott byrom. Stortorvet var en viktig handelsplass, og gaten Grensen er der hvor bygrensen i Kristiania gikk. Selgerne kom med sine handelsvogner til torget på dagtid, og reiste med dem hjem igjen om kvelden. Trikken snudde på plassen den gangen også, men i en litt annen sløyfe enn den har i dag, sier overingeniør og lysdesigner  Stefan Maassen i Bymiljøetaten. Han er i dag den eneste kommunalt ansatte lysdesigneren i Norge. 

Utfordringer med å få på plass  infrastruktur
-Ved etablering av elektrisk infrastruktur i slyngefeltet til trikken må det etableres felles jording mot trikken på  grunn av sikkerhet. Siden trikkesløyfen går rundt Stortorvet berører dette neste alt av elektriske komponenter som ble etablert i sammenheng med oppgradering av belysning og etablering av arrangementsstrøm. Vi har også vært forutseende og installert arrangementstrøm på torget for å kunne ha konserter og andre arrangementer der. Et skap stående synlig på torget var ikke aktuelt, så dette er en løsning som er fullstendig integrert i bakken. Det er en kum med en luke som er steinlagt oppå, slik at man nesten ikke legger merke til den hvis man  ikke vet hvor det er, sier Maassen. 

-Stortorvet er med tiden blitt mindre. Opprinnelig var det ikke plantet trær på torget, og en stor fontene ble etablert på 1980-tallet og tar fremdeles mye plass i dag. Målet var å plassere de historiske mastene i akkurat de samme posisjonene der de opprinnelig stod.  Vi peilte fra flere vinkler og sammenlignet plasseringen med historiske fotografier. Til slutt fant vi de gamle fundamentene. Ved oppstart av gravearbeidene ble oppdaget mange lag med stein, asfalt, og så mer stein og asfalt, sier Bengt Lifoss. Dette gjorde nedsetting av fundamenter og etablering av kabelgrøfter mer krevende en forventet. 
-I byrom har man en del begrensninger på plassering, og det er utfordringer med å få infrastrukturen på plass. Vi prøver å få avklart så mye som mulig før vi setter i gang, men ofte dukker det opp utfordringer underveis. Egertorget er et godt eksempel: Her var det planlagt å etablere seks historiske master, men pga infrastruktur i bakken som høyspentkabel, kulvert og inngangen til  T-banestasjon var det ikke mulig å få ned fundamenter overalt og lyskonseptet ble redusert til 3 master og et wirestrekk, supplerer Siamak Vafa.

Flere nye prosjekter
Bymiljøetaten og Byantikvaren samarbeider om en rekke andre belysningsprosjekter både for torg, plasser, gater og parker i hovedstaden, og de nevner noen flere av dem. –I belysningsplanen for Oslo sentrum er det blant annet plassene og torgene som står i fokus. Ankertorget ble bygget igjen, så Oslo har igjen to store torg, nevnte Stortorvet samt Youngstorget. Over basarene på Youngstorget, oppe på toppen mot Victoria terrasse, fantes det noen fine lysarmaturer. Jeg har ønske om å gjenskape disse, sier Bengt Lifoss. 

-En tilbakeføring av historisk belysning  på Rådhusplassen er under prosjektering, og i Karl Johans gaten skal armaturene på de historiske mastene tilbakeføres til opprinnelig uttrykk beskrevet i Oslos lykteprogram fra 1925. Her  er det høytrykk natriumsarmaturer som byttes til LED. Oslo har også hatt svært mange kvikksølvarmaturer til både gatebelysning og parkbelysning. Utfasingen som startet i 2015 pga EU miljøkrav er nesten avsluttet, sier Vafa. 

Slottsparken har blitt bedre byrom om kvelden ved oppgradering av belysningen med den  nye versjonen av Oslolampen som nå lyser med en spesiallaget LED-kit innsats som erstattet den gamle lyskilden og glass. Belysningsløsningen ble utviklet av Norconsult og armaturleverandøren Thorn for Bymiljøetaten. Den vant Norsk Lyspris i 2018, i klassen for beste produkt eller tekniske løsning. Ved bruk av den nye diffuserte lyskilden og klart glass er Oslolampene blitt mindre blendende og gir bedre funksjonslys til gangsoner i parken.  Utskifting av Oslo lamper med den nye LED innsatsen er i gang i mange deler av byen. Et prioritert prosjekt i sammenheng med denne oppgraderingen er Frognerparken. Prosjektet er delt inn i flere faser og realiseres over flere år. Her blir også alt av infrastrukturen til belysning i bakken og master oppgradert samtidig. 

Et annet prosjekt er slottsplassen med sine dekorative kandelabre fra 1880-talet, som sannsynligvis ble produsert i Sverige, Danmark eller Storbritannia. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten og Det Kongelige Hoff. -Jeg har forsøkt å finne ut når kandelaberen rundt rytterstatuen ble etablert.

De var ikke montert ved avdukingen av monumentet i 1875, men er på plass i 1880, sier Lifoss.

-Det finnes svært lite bevart informasjon om de opprinnelige armaturene, men vi har  noe bildedokumentasjon som viser de aller første kandelaberne som ble etablert ved balustraden, sier Stefan Maassen.

-En del broer i Oslo har tidligere hatt spesielle lysarmaturer, for eksempel Bentsebrua, Sannerbrua, Hausmanns bru og Ankerbrua eller eventyrbrua, like ved Kulturkirken Jakob – som i dag er belyst med Oslo lamper. Noen armaturer med den opprinnelige formen står fremdeles i Uranienborgveien 1 sier Lifoss, som håper at disse også kan tilbakeføres. Det er gøy når du ser resultater av disse prosjektene, dette er vel anvendte penger og noe alle kan glede seg over, noe som hele byen opplever, sier Lifoss entusiastisk. -Mange byer har flott historisk belysning, som for eksempel Berlin, Budapest, Praha og St Petersburg. Berlin har ikke byttet ut alt og utrolig nok har de fortsatt flere titusen gassarmaturer i drift, sier han til slutt.  

Belysningsløsningene som implementeres har individuell styring av de enkelte lyspunktene, og kobles mot et felles overordnet, sentralt styringssystem med powerline kommunikasjon, det vil si at styringssignaler blir sendt mellom tennskap og gatelysarmatur via strømkabelen. Systemet gir status- og feilmeldinger for hvert enkelt lyspunkt slik at det er enklere og raskere å utføre feilretting.  Tenne- og slukketidspunkter styres i utgangspunktet med astrour. Ved behov for manuell overstyring på stedet ved behov kan dette også etableres. Bymiljøetaten har forpliktet seg til å redusere strømforbruket, og store deler av belysningsanlegget dimmes via nattsenking midt på natten. Der det er behov, for eksempel i utvalgte gater i sentrum, gir systemet mulighet for å øke lysnivået på natten.

Artikkelen er publisert i Magasinet Lyskultur 01/2020. Magasinet distribueres fire ganger i året til Lyskulturs medlemmer (gratis) og abonnenter.
Abonner her: https://lyskultur.no/produkt/arsabonnement-pa-magasinet-lyskultur/
Siste nummer kan bestilles separat frem til nytt nummer er i salg.

Meld deg på Lyskulturs nyhetsbrev

Vi deler jevnlig fagartikler, nyheter om våre events, kurs og magasiner. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få dette rett i innboksen!