Ny katedral i Nordlysbyen

Facebook Twitter LinkedIn Email

Nordlyskatedralen i Alta er et spektakulært bygg med sitt snodde tårn, som hever seg nesten 50 meter over bakken.

Belysningen fremhever bygget på en nøktern måte, men kan også gjenskape de unike lysforholdene i nordområdene med farger og prakt ved spesielle anledninger.

Mange har ønsket seg en grønn park i Alta sentrum, og det er blitt et stort område rundt katedralen som nå kan tas i bruk. Området var skog, men det er nå opparbeidet flere tusen kvadratmeter med gressareal, 1.700 kvadratmeter med skifer, nesten 700 kvadratmeter granitt, 60 trær og noen hundre busker. Området rundt katedralen er nå satt i sammenheng med gågaten, som strekker seg fra bygget som huser Kunnskapsparken og helt frem til Nordlyskatedralen. Hele arbeidet er utført av anleggsgartner Odd Erik Oppheim.

Søndag den 10. februar 2013 ble Nordlyskatedralen vigsles av biskop Per Oskar Kjølaas, med blant annet hennes kongelige høyhet Kronprinsesse Mette Marit til stede. Det har vært et stort og langvarig prosjekt for Alta, og ikke uten diskusjoner. En modell av Nordlyskatedralen i 1/3 størrelse ble bygget opp av is og snø til Borealisfestivalen 2006, og kanskje bidro det til å realisere prosjektet i full størrelse. Et landemerke og ikon som dette fortjener utendørsbelysning. Det har vært sett på flere løsninger underveis, og det som ble den endelige belysningsløsningen er designet av lysdesignerne Silje Thorsager Østby og Martin Holmberg, og levert av Philips Professional Lighting. Finansieringen er også litt uvanlig, for hele belysningsløsningen er sponset av ekteparet Ingrid og Harald Ingebrikt Volden, som kan se kirken fra leiligheten sin i Alta sentrum. I fjor høst ble det holdt en egen gavekonsert, og etter konserten fikk ekteparet Volden selv styre kontrolleren og starte de ulike lysscenariene.

Hovedhensikten med lyset var å skape en stilren og verdig belysning av katedralen, og med statiske farger, primært i hvitt. Utfordringen var at alle lyspunkter måtte plasseres nær kirkeveggen på grunn av den nærliggende gang- og sykkelsti og annen belysning tilknyttet den. Belysningen skal både kunne gi et godt hvitt lys samtidig som det skulle kunne skapes dynamiske scenarier med farget lys for spesielle anledninger. Bygningskonstruksjonen, bestående av matte titanplater som går opp i en spiral, ga utfordringer på grunn av vanskelige skyggeeffekter som en lysberegning ikke kunne forutse.

Belysningen er mest omfattende på sidene mot gågata/Markensgata og mot E6, og er tonet noe ned i de andre retningene. Belysningen er montert oppover etasjene som utgjør tårnet. De to nederste etasjene har ikke fasadebelysning, men oppleves utenfra ved at de har lys i vinduene, enten ved at rommene er belyst, eller ved at lys montert i vinduskarmene er tent.

-Det var tre grunnleggende spørsmål vi stilte oss i konseptfasen: Hva ønsker de, hva er teknisk mulig og hva er økonomisk mulig, sier Martin Holmberg.

-Av budsjettgrunner prøvde vi først med bare RGB-armaturer, men lyskvaliteten ble ikke katedralen verdig. Løsningen ble å kombinere armaturer med hvitt lys og RGB-armaturer tunet for å se ut som hvitt lys i 4000K. Tuningen ble gjort mot en hvit flate i Oslo, men måtte justeres noe når det ble brukt på fasadeplatene i titan. Den spiralformede bygningskroppen ga utfordringer med å få god nok avstand til flatene som skulle belyses. Målet var aldri å flombelyse katedralen eller lage et helt homogent, hvitt lys. Målet var å understreke bygningskroppens karakter og klokketårnet som strekker seg mot nattehimmelen, sier han.

Silje Thorsager Østby laget en modell av kirken i Dialux for å sjekke om prosjektet i det hele tatt var realiserbart innen de rammene som var gitt. Simuleringen viste at prosjektet var innenfor det mulige, men måtte prøves ut i praksis. Martin Holmberg reiste til Alta for å prøvelyssette deler av fasaden. Han brukte også et digitalkamera som verktøy for å gjengi det øyet oppfattet for å huske inntrykkene.

Silje gjennomførte deretter en ny runde med mer detaljert lysberegning og simuleringer i Dialux EVO, hvor også refleksjonen fra fasadens overflate ble nøyaktig spesifisert og endelig armaturplassering ble satt. Silje brukte en kombinasjon av direkte lys mot fasade, direkte lys fra lange avstander mot tårnet og vasking av lys langs fasaden der avstandene var veldig små.

Armaturplassering og programmering var svært nøye og helt spesifikk for hver armatur. Belysningen som kunne ikke monteres på master på avstand, sitter på fasaden med ulik og ofte svært kort avstand til det som skal belyses. For å sikre riktig montering ble alle armaturer programmert, merket og nummerert i henhold til tegning før de ble sendt til Alta, og alle ble montert riktig.

Det var et viktig tema i prosjektet at lyset skal se bra ut fra alle kanter, fordi kirken ligger helt fritt i en park. Armaturene måtte heller ikke synes over de lave gesimskantene, og blending måtte naturligvis unngås. Martin Holmberg understreker at det er helt nødvendig å forberede alt som kan gjøres på forhånd, som merking og programmering. Likevel var det nok av utfordringer under montering og innstilling av lyset.

For å skape en detaljert lyssetting ble det brukt flere og mindre armaturer. Fasadens krumme og asymmetriske form gjorde det svært utfordrende. Det er brukt hele 102 armaturer fra to ulike armaturfamilier, og både med hvitt lys i 4000K og RGB. Utstrålingsvinkler for armaturene er en kombinasjon av 10, 36 og 86 grader for å oppnå ønsket resultat. Da Holmberg skulle justere inn lyset var det sensommer i Alta, og det var bare noen få timer med delvis mørke. Ved justering av de 102 armaturene måtte vurderingen gjøres nede fra bakken utenfor kirken for å få riktig inntrykk. Det ble et maratonløp opp og ned, og med 2,5 minutter til rådighet per armatur.

I tillegg til det mest brukte scenariet i ren hvit farge, er det også programmert andre faste scenarier med de liturgiske fargene, eller kirkeårets farger, som i tillegg til den hvite er rød, grønn og lilla. Diabetesdagen har fått et eget blått program. -Scenariene styres fra en iPlayer3 DMX kontrollenhet. Enheten har et astronomisk ur tilpasset lengde og breddegrad, samt kalender. Endringer kan programmeres hos Philips i Oslo og ny programversjon lastes enkelt inn på systemet i Alta. Det er overraskende hvor mye man kan få til med en enkel liten kontroller til under 10.000 kr, sier Holmberg. Det er også programmert to dynamiske scenarier med varighet på cirka ett minutt hver, og de kan kjøres i en uendelig sløyfe. Det ene kalles Nyttårsaften, og man opplever fyrverkeriet som reflekteres i mange farger oppover kirketårnet. Det andre scenariet heter Aurora Borealis, eller nordlys, og endrer seg slik som skiftningene og fargenyansene i et virkelig nordlys. Programmene er hierarkisk oppbygget med Nyttår som nummer en. Det er muligheter for å starte alle de ulike scenariene automatisk med et astronomisk ur, og det har vært diskutert å kjøre nordlysprogrammet i fem minutter hver time i helgene.  Lysdesignerne prøvde ulike løsninger for å lage nordlysscenariet. –Vi prøvde å mappe inn noen videoer av virkelig nordlys, men det så ikke riktig ut som belysning. Vi måtte gjøre det «stereotypt», slik vi forstiller oss nordlys for å få det til å fungere, og endte opp med å bruke et sirkelmønster lignende en dråpe som faller i vann, sier Holmberg.

Sponsoren for lysanlegget Harald Ingebrikt Volden mener at dette er et prosjekt som Alta kirke, Nordlysbyen Alta, Finnmark og Norge kan være stolte av. -Phillips gir seg ikke før dette er helt perfekt, uttalte Volden til Altaposten. -Kirkevergen i Alta, Gunnar Tangvik, har vært med gjennom byggeperioden og deltatt i prosjektet. Han har også jobbet som programmerer, så han skjønte logikken i programmene og videreutvikler programmet etter behov, sier Holmberg. Katedralen har fått en belysningsløsning som gjør den til et flott landemerke, og dette er også med på å styrke Altas identitet som nordlysbyen.

Martin Holmbergs tips etter prosjektet i Alta

Teknikk:

  • Nummerer og programmer alt som kan forberedes på forhånd. Tenk på betraktningsvinkelen.
  • Ta høyde for midnattssol. Astronomiske ur forstår det ikke.
  • Ting tar tid. Fintuning av programmer tar enda lengre tid.

Mennesker:

  • Geografisk avstand spiller en stor rolle. Av og til må man forlate sin PC og møte menneskene.
  • Engasjer! Det er mange parter involvert med mange agendaer. Et felles mål gjør veien dit mye lettere!
  • Et anlegg skal leve etter det er levert. Lokal know how om bruk og system må til for at det skal fungere optimalt.

Meld deg på Lyskulturs nyhetsbrev

Vi deler jevnlig fagartikler, nyheter om våre events, kurs og magasiner. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få dette rett i innboksen!