1. Hva var grunnen til at du ble lysdesigner?

Allerede som tenåring ble jeg fascinert av lys. Det var spesielt farget lys og bevegelig lys som fascinerte meg den gangen. Jeg begynte tidlig å eksperimentere med lys, med ulike lyskilder, fargefilter, linser, speil og røyk. Alle mine lommepenger og etter hvert inntekt fra deltidsjobb ved siden av skolen gikk til å kjøpe lyskastere, lyseffekter, røykmaskiner, og med en elektroingeniør/elektromekaniker som far fikk jeg faglig støtte. Mens jeg fortsatt gikk på skolen begynte jeg å levere lys og lyd først til mindre, og etter hvert større fester i hjemmebyen og omegn. 

Dette ville jeg gjøre profesjonelt. Jeg samlet erfaring i eventbransjen, metallindustrien og på scene, ble teateringeniør og fikk stilling som konstruktør for scenografi på operaen i Oslo. 

Min motivasjon for å skifte yrke, ta mastergrad i lysdesign og bli lysdesigner for arkitektur og byrom var å skape attraktive og rom for mennesker inne og ute, og lyssettinger som inspirerer. 

Jeg har bakgrunn fra teater og scene, der man bruker lys til å formidle, skape en spesifikk atmosfære og fortelle en historie. Nå jobber jeg bare med byrom og jeg bruker lysdesign for å forbedre opplevelsen av uterommet om kvelden ved å skape en nattidentitet, og på denne måten påvirke innbyggerne og besøkende i Oslo på en positiv måte.
Jeg liker prosjekter der jeg kan bruke kreativitet og skape solide og estetiske løsninger med et ryddig uttrykk som gir en balansert lyssetting, god synskomfort som forbedrer orienteringen og skaper et definert visuelt uttrykk.

Lysdesign er et spennende og fascinerende fag. Det er teknisk, estetisk, det handler om energi, miljø og drift og vedlikehold, men til slutt handler det mest om mennesker. 

2. Hvordan er arbeidsdagen din, og hva er det beste med den?

Arbeidsdagen min er svært variert. Det er mange utfordringer med etablering og oppgradering av utebelysning og mange hensyn må tas. Ingen av dagene er like. I løpet av en vanlig arbeidsdag har jeg flere møter og treffer folk fra ulike fagfelt. Mye av tiden går til prosjektstyring og koordinering. Jeg kvalitetssikrer og godkjenner løsningsforslag for kommunale og private belysningsprosjekter, og jobber også selv med utredning av løsningsforslag og prosjektering i utvalgte prosjekter. Innimellom drar jeg på befaringer for kartlegging, evaluering og for å utføre lystester, fokusering og programmering. Jeg liker at jeg har mye ansvar, at jeg selv styrer mitt arbeid, og at jeg kan bruke min brede erfaring teknisk, strategisk, organisatorisk og kreativt. Jeg er en del av en faggruppe med svært ulik bakgrunn og arbeidsoppgaver. Det er en fordel at alle mine prosjekter er i nærheten, at jeg kan oppleve og vurdere belysningen og uterom fysisk på stedet. Samtidig kan det være litt vanskeligere å få avstand fra jobben, siden jeg har fokuset mitt på utebelysning så fort jeg forlater hjemmet. 

3. Hvorfor er profesjonen lysdesigner så viktig?

I hverdagen tar vi lyset for gitt og reflekterer sjeldent over en lyssituasjon eller konsekvenser av en viss lyssetting. Vi trenger lys for å se, men belysning påvirker også vår trivsel og helse. Vi trenger lys for å orientere oss, og belysningen påvirker hvordan vi bruker våre omgivelser. 

Jan Gehl har sagt «Et godt byrom er som en god fest – man blir lengre enn man hadde planlagt.» Her blir belysningen en viktig faktor om kvelden, men også på dagtid påvirker utformingen av belysningsinfrastruktur helhetsuttrykket og attraktiviteten til uterom.

Lysdesign er ikke pynt, det er ikke kunst og det er heller ikke et rent ingeniørfag.

Lysdesign er et komplekst fag. Det er mange faktorer som kommer inn i bildet: helse, miljø energiforbruk, sikkerhet, trygghet, universell utforming, hærverk, estetikk, blending osv,

Lysdesignerens oppgave er å veie  alle faktorer opp mot hverandre og basert på erfaring og fagkunnskap, svare på kundens, brukerens, eller situasjonens utfordringer og behov, og utarbeide og prosjektere en god belysningsløsning.

En pragmatisk, tekniske tilnærming med fokus på å få lys på bakken har ofte vært førende ved prosjektering, men allerede for 100 år siden begynte man i Oslo med overordnede lyskonsepter og -strategier for å skape en definert og helhetlig nattidentitet og et ryddig og estetisk uttrykk på dagtid, og dette fortsetter jeg med i dag.

4. Har du noen anbefalinger til andre som vil bli lysdesignere?

Lysdesign er ikke et enkelt fag, og man blir nok aldri utlært, ikke minst siden teknologien stadig utvikler seg videre.

Å forstå lys handler mye om å observere. Vi befinner oss hele tiden i ulike lyssituasjoner, enten med kunstig lys, dagslys eller en kombinasjon av begge, og jeg får mye inspirasjon fra naturen,  dagslys og arkitektur.

Lys er et vanskelig medium siden vi ikke ser det før det treffer noe. For å få en forståelse for hvordan lys sprer seg i rommet og hvordan det påvirker overflater og materialer må man ta på det, kjenne på lys, eksperimentere og gjøre fysiske tester.  

Man kan hente inspirasjon og ideer til lyssetting fra andre fag. Jeg tar for eksempel mange bilder i fritiden og lyset er det viktigste elementet i fotografi.

Lysdesign er ikke bare kreativt, det er også et fag som krever teknisk kompetanse på beregning, teknisk tegning, styring, fotometri og optikk, produksjon, montering og prosjektering.

Men ikke bli skremt av det – det viktigste er at du elsker lys!

5. Hva kreves for å bli en god lysdesigner?

Jeg mener det er viktig, at man brenner for faget og engasjerer seg, ellers blir man ikke en god designer. Når du kommer fra skolen med en bachelor eller mastergrad er du langt i fra ferdigutdannet. Utdanningen gir deg basiskunnskap og forståelse, men fagkompetansen kommer fra å jobbe med belysningsprosjekter og få dem realisert, fra å jobbe med andre fagfolk, og å lære av flinke kolleger som har mer erfaring enn deg.

I faget lysdesign finnes ikke et svar. Det finnes alltid mange alternativer til hvordan et rom eller et område kan lyssettes.

En lysdesigner må kunne tenke nytt og utenfor boksen. Det er ikke nødvendig alltid å finne opp hjulet på nytt – men det er viktig å være kritisk til sine egne løsningsforslag og vurdere flere alternativer.

Jeg har reist verden rundt og bodd i flere land og det har hjulpet meg å se og oppleve at ting kan gjøres på ulike måter. 

En god designer må tørre å ta valg, forsvare de og være klar over konsekvensene.

En lysdesigner må kunne jobbe selvstendig, men også ha evnen til å jobbe i lag med andre og en viktig evne er å kunne koordinere, styre og drive frem prosjektene. 

Å realisere en god belysningsløsning kan være krevende. En god lyssetting krever et gjennomtenkt konsept eller løsningsforslag, men også nøye prosjektering og oppfølging/kvalitetssikring under realisering.  Man må også allerede under prosjekteringen ta hensyn til senere drift og vedlikehold for at installasjonen skal fungere over tid. 

Evnen til å kunne forestille seg hvordan en lyssituasjon kommer til å se ut og kunne formidle sin visjon er viktig.

En god lysdesigner må være flink til presentere idéer, løsningsforslag og forsvare sine meninger og vurderinger. Det kan være muntlig, skriftlig, visuelt og teknisk – avhengig av prosjekt og situasjon.

Og som Steve Jobs sa: «Stay hungy, stay foolish!» engasjer deg, behold viljen til å vokse og lære og ikke la deg presse inn i andres rammer – ofte må man være realistisk for å få ting gjennomført, men ikke hold tilbake dine rare idéer og innfall – det er også lov å forbi litt gæern…

Artikkelen er publisert i Magasinet Lyskultur 03/2019. Magasinet distribueres fire ganger i året til Lyskulturs medlemmer (gratis) og abonnenter.
Abonner her: https://lyskultur.no/produkt/arsabonnement-pa-magasinet-lyskultur/
Siste nummer kan bestilles separat frem til nytt nummer er i salg.