Hva skal byen tilby oss i mørket?

Når vintermørket sakte, men sikkert tar mer og mer plass i det norske døgnet, oppleves byrommet mest under kunstig belysning. Hva gjør det med byen og hvordan vi bruker den? Våre sosiale møteplasser får et uttrykk som defineres i stor grad av det lyset tillater oss å se, som legger store føringer for den opplevde tilgjengeligheten vi har på byene våre. Parker og torg benyttes nå mer som ferdselsårer enn sosiale møteplasser, men hvordan kan vi som lysdesignere skape bærekraftige byrom som ivaretar lysten til å oppsøke dem i mørket, og hva ønsker vi at de offentlige byrommene skal gi oss? 

Hvordan kan vi som lysdesignere skape inkluderende byrom?

Foreningen Norske Lysdesignere inviterte 17. november til Light on Site - en byvandring til offentlige byrom der lysdesignet har bidratt til inkluderende og funksjonelle nærområder for folket. Arrangementet samlet om lag 30 kollegaer for en sosial og faglig prat, der inspirasjon og erfaringer ble delt på tvers av bedrifter. 

Light on Site besøkte i år Klosterenga park (Zenisk), Gartnerløkka (Light Bureau) og Vaterlandsparken (Void), hvor lyset har løftet byrommet på ulike vis. Klosterenga har nøysomt valgt ut elementer for belysning, som skaper en ny og inviterende nattidentitet, Gartnerløkka har gjennom brukermedvirkning blitt et hyggeligere, varmere og mer benyttet område, og Vaterlandsparken til sist har med sin lysinstallasjon satt i gang en større agenda om å endre bruken og trygghetsfølelsen av området. 

Fellesnevner er at lyset brukes som et sentralt hjelpemiddel, og at uttrykket til lyset tilgjengeliggjør offentlige møteplasser i mørket. Løsningene åpner opp for mer eller ny bruk av byrommene, gjennom å etablere atmosfære, identitet og oversikt. Lyset legger også opp til aktivitet og ferdsel, for lyset er førende for den opplevde tilgangen på offentlige rom. Resultatet av prosjektene er mer levende byrom, både i sitt visuelle uttrykk, men også i menneskelig tilstedeværelse.

FN’s bærekraftsmål nr. 11 kan knyttes mot belysning i offentlige byrom, da målet handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende ved å sørge for at alle har tilgang til offentlig rom. Et sosialt, inkluderende byrom er et sted som oppleves åpent, forståelig og trygt, uavhengig av alder, kjønn eller funksjonsnivå. I denne sammenhengen kan lys spille en mer aktiv rolle enn mange anlegg lar det gjøre. 

I London har lysdesignerne i Light Follows Behaviour gjort sosialt inkluderende lysdesign til en del av byutviklingen. De setter mennesket i sentrum, og arbeider ut fra prinsippet om at lys er en rettighet – ikke et privilegium. Gjennom workshops og lysvandringer sammen med lokalbefolkningen viser de at det ikke kreves dyrt utstyr eller avansert teknologi for å skape trygge, vakre og tilgjengelige byrom. Det trengs derimot gode analyser og en behovskartlegging for å skape møteplasser folket vil benytte seg av. Der har våre kollegaer i London mye å lære oss i Norge. 

Brukermedvirkning er en effektiv og virkningsfull metode for å skape de rommene som fungerer for lokalsamfunnet. Vi som designere kan skape inkluderende byrom ved å selv være inkluderende i vår designprosess. Et godt eksempel på dette er Skilpaddeparken, hvor Arve Olsen, leder for foreningen Norske Lysdesignere, selv var involvert som lysdesigner.

Vi må forstå hva brukerne trenger og liker

Gode byrom inviterer til opphold, ikke bare passasje. I Skilpaddeparken på Mortensrud i Oslo (Light Bureau) er lys brukt til å skape nysgjerrighet og varme, og er et samlepunkt der folk nå ønsker å stoppe opp. Parken er blitt et sted som åpner opp for lek i mørket, og barna har fått en arena som fungerer året rundt. 

Skilpaddeparken er et svært vellykket prosjekt, takket være den lange brukermedvirkningsprosessen. Parken blir beskrevet av Arve som et «ikke-sted» før det ble en park med ny belysning og en styrket identitet. Lokalbefolkningen ble blant annet invitert til Guerilla Lighting, konkurranser og diskusjoner. Her fikk beboerne ta aktiv del i kvaliteten og potensialet av stedet, og de ble hørt. Programmeringen av lyset ble også etablert sammen med brukerne, slik at ulike scener egnet seg til ulike aktiviteter på tvers av demografi til beboerne. Navnet «Skilpaddeparken» var også et resultat av brukermedvirkning - en navnekonkurranse som barna i barnehagen vant fordi de syntes steinene så ut som skilpaddeskall. 

Det overordnede fokuset på prosjektet omhandlet lesbarhet, destinasjonsbygging, omtanke og attraktivitet, men visjonen er forankret i hva lokalbefolkningen etterspurte. Prosjekter som klarer å inkludere brukerne i designprosessen, gir en unik merverdi for både folket og som erfaring for lysdesignere. Som designer lærer man stadig gjennom å lytte og utfordre sine egne visjoner, og møter perspektiver og innspill. De involverte brukerne får en følelse av å bli sett og hørt, og det skaper fellesskap, eierskap og identitetsfølelse. Samarbeid og deling av ønsker fører til gode og hensynsfulle løsninger med en egen dimensjon av tilgjengelighet og inkluderende design. 

Hva kan belysning tilføre i det offentlige byrom? 

Offentlige byrom er gjerne utformet som åpne og inviterende, men når mørket faller kan rommet oppleves som stressende eller utrygt. Lysdesign bør derfor videreføre dagsfunksjonen, samtidig som det bør gir rom for å utforske byrommets nattidentitet: kanskje kan det til og med skape ny merverdi?

For å lykkes må vi forstå både arealet og menneskene som bruker det. Lysdesignere jobber gjerne med arkitektur og struktur, men selv om estetikk løfter opplevelsen, kan vi ikke alltid forutsi hvordan et byrom faktisk skal tas i bruk. Den viktigste oppgaven er å skape tilgjengelighet, men det er krevende å definere hva tilgjengelighet betyr på tvers av demografier, kjønn og steder.

Lys styrer både bruk og opplevelse, men «mer lys» gir ikke nødvendigvis bedre tilgjengelighet. Lysdesign handler ikke bare om beregninger, lys er en helhetlig opplevelse. Samtidig øker lysforurensningen globalt. Overbelysning og blått lys påvirker naturens økosystemer, og lys som sendes oppover skaper unødvendig glød i atmosfæren. Ved å balansere kontraster, bruke riktige fargetemperaturer og sørge for god avskjerming, kan vi redusere lysbruken og samtidig gjøre det lettere å orientere seg. 

Gjennomtenkt belysning kan forlenge bruken av byrom etter solnedgang. Det kan styrke næringsliv og byliv, skape flere «øyne på gata» og gi mer trygghet. Bevisst bruk av teknologi og materialer kan også redusere energiforbruk og vedlikeholdskostnader, og det er mange grep som kan tas med å gjenbruke eksisterende belysning. Løsningene er mange, og gevinsten er stor. Når flere mennesker tar byen i bruk om kvelden, oppstår positive ringvirkninger: mer sosialt liv gir økt trygghet, som igjen tiltrekker flere. Over tid kan lys bidra til relasjoner, mangfold og fellesskap som resulterer i levende, inkluderende byrom. Byrom som fungerer etter mørkets frembrudd skaper både sosial bærekraft og betydelig samfunnsverdi.

 

Byer trenger levende byrom 

Gjennom byvandringen fikk vi oppleve hvordan belysningen tilførte forskjellige identiteter og egenskaper. Det beviser at lys kan danne svært førende funksjoner og opplevelser, men at føringen begynner med å definere bruken og hensynene som skal tas, slik prosjektene hadde gjort på ulikt vis. Det handler om å bruke lyset strategisk med intensjon og omtanke.

Som lysdesignere kan vi ivareta lysten til å oppsøke byrom ved å skape miljøer som føles trygge, lesbare og inviterende i møte med nattlige omgivelser. Når belysningen er nøye tilpasset skala, atmosfære og aktivitet, blir mørket ikke lenger en barriere, men en kvalitet som gir rommet en egen identitet. For å skape slike rom må flere faktorer spille sammen: aktive førsteetasjer, oversiktlig arkitektur, menneskelig skala, variert tilbud av aktiviteter og god tilgjengelighet uten fysiske hindringer. 

Det vi ønsker at offentlige byrom skal gi oss, er først og fremst trygghet, tilgjengelighet og tilhørighet. Et godt belyst byrom bør invitere til opphold, skape trivsel og legge til rette for sosialt liv. Det kan gi rom for både ro og aktivitet, og bidra til at byen føles levende også etter at sola har gått ned. Samtidig bør det gi oss estetiske opplevelser, respekt for mørket og en balanse mellom menneskelige behov og miljøhensyn.

Vi ønsker bærekraftige byer hvor byen føles levende og egnet for oss som innbyggere, men det finnes lite som er mindre bærekraftig enn byrom ingen bruker. Når lysdesignet aktivt kan bidra til å skape attraktive møterom om kvelden, kan det styrke både fellesskap, helse og bærekraft, og vi kan la byrommene fortsette å være viktige møteplasser gjennom hele døgnet, og hele det nordiske året.

Referanser: Narboni, Casciani, Jacobs, Gehl, Lynch, Descotte