Med et brennende engasjement for lysfaget

Tor Mjøs og Peter Schmidt Selmer-Eide er to navn man kanskje har hørt om, de har begge lang fartstid i lysbransjen. I dag jobber begge som rådgivere i Norconsult, de har undervist på Arkitektonisk lysdesign på Universitet i Sørøst-Norge, og har et brennende engasjement for lysfaget. En annen ting de har til felles, er at begge to fikk opp øyene for lysdesign i studietiden på scenen.

Fra scenelys til komplekse byutviklingsprosjekter

Tor studerte for å bli sivilingeniør i Trondheim da han fant gleden av lys, form og farge gjennom frivillig arbeid i Studentersamfunnet. Der loddet og fikset han lysarmaturer, og ble etter hvert uteksaminert sivilingeniør med fokus på belysning og energi. Etter studietiden har han alltid jobbet med lys og energibruk, både med belysning innendørs, utendørs og maritim belysning. 

– Det eneste jeg ikke har jobbet med er fyrlykter, forteller han. Ved siden av jobben har han alltid vært aktivt med i Lyskultur, sittet i komiteer og styrer, og nå sist har han vært redaktør for Lyskulturs publikasjon Marine lighting.

Hans kollega Peter hadde en lignende start på karrieren, han skulle bli musiker og studerte musikk. I den sammenheng jobbet han mye med lyd, og valgte etter hvert å ta på seg ansvaret for lys under konsertene, da ingen andre gjorde det. Etter hvert ble han en del av scenelysgjengen, pakket bil, rigget opp og ned, og var med på konserter og eventer. Dette var ingen god kombinasjon med barn og familie, så han valgte å starte på bachelor i lysdesign som den gangen var på Høgskolen i Buskerud i Drammen. Et bachelorprogam han i senere tid har undervist i, ved siden av jobben som lysdesigner.

Stor takhøyde for utvikling hos Norconsult

Etter flere år i lysbransjen prosjekterer ikke Tor lenger, han har fått rollen som energirådgiver og fagekspert i Norconsult, der han er både en diskusjonspartner, prosjektleder og fikser det meste. Han gjør lysmålinger, lager lysplaner med resten av teamet i Norconsult, og er både belysningsplanlegger og RIE, og har et tett samarbeid med kollega Heidi Messiha som er lysdesigner og avdelingsleder. Sammen holder de kurs hos Lyskultur innen utendørsbelysning. Han er aktiv i standardiseringsarbeid, og er leder av Standard Norge sin komite for «Lys og belysning» og har derigjennom ansvar for CEN og ISO. Han har tidligere ledet NLK (Lyskulturs gruppe - Norsk Lysteknisk Komite) og vært nasjonal representant til CIE hvor han fortsatt deltar i arbeidsgrupper.

Peters rolle i Norconsult er seniorrådgiver, det innebærer at han jobber med lysdesign, innovasjon, bærekraftige løsninger og byutvikling. Ved siden av denne rollen var det viktig for han å få fortsette å undervise på lysdesignstudiet på Universitetet i Sørøst-Norge, hvor han tidligere var ansatt som fagansvarlig på bachelorprogrammet for Arkitektonisk lysdesign. I skrivende stund underviser han i faget «lysinnovasjon».

– Det er høy takhøyde i Norconsult for å få jobbe med det man vil. Det går fort å bli varm i trøyen, se muligheter, få oversikt over hvilke kanaler som finnes. Det er sterk delingskultur her og høyt trykk på å delta aktivt på de arenaene som finnes, forteller Peter.

– Uten å være oppdatert klarer vi ikke være innovative, vi må dele kunnskap gjennom å for eksempel holde kurs, dele kunnskap gjennom webinarer, legger Tor til, som også forteller om Norconsults Bærekraftsuke. – Norconsult skal ha de beste hodene, som ikke nødvendigvis betyr beste karakterer, men folk som er faglig interessert og som vil vise fram jobben sin. Da får man læring tilbake. Norconsult skal synes og være frempå.

Jobber for mer innovative og bærekraftige løsninger

Tor jobbet lenge med å få til mer bærekraftig veibelysning. I 2005 fikk de startet med en revisjon i CIE med dynamisk lys på veien i henhold til standard. Tidligere var ikke dette lov. Denne var ferdig i 2011, og nå jobber de med Vegdirektoratet for å få til dimmet veilys.

– Nye Veier ønsker på sikt å få til dette i hele sin portefølje, og vi har fått aksept for en fravikssøknad for å få testet dette på en motorveistrekning. Målet er å få dette normalisert, sier Tor.

Peter, som kun har jobbet i Norconsult i litt over et halvt år når vi møtes, er tydelig begeistret over opplevelsen sin med forståelsen for innovasjon i firmaet. 

– Innovasjon er ikke bare dingser, det er nye måter å jobbe på, påvirke og forståelsen for at man må tenke nytt. Et eksempel er 20-årsperspektiv på en langsiktig strategi om mer bærekraftig veibelysning. I Norconsult er det en forventning om at man skal bruke tankekraften sin og finne gode løsninger, jeg syns slikt er motiverende, forteller han.

Folk sier de vil ha mer lys, men de vil egentlig bare se bedre

Noe Peter brenner for i jobben, og som han skrev om i sin masteroppgave er å finne veien til bærekraftige og helsefremmende byer. Byplanlegging har ofte et dagslysperspektiv hvor man ikke tar hensyn til byens bruksområder på kvelden.

– Man må se på byen som en 24-timers by, se på mulighetene som kommer fram etter at dagslyset forsvinner, forteller han. Peter forteller om hvordan han i både masteroppgaven og i jobben sin setter søkelys på gode konsekvensutredninger. Hva vil tilførselen av belysning ha å si på miljøet? Hva er totalbelastningen for et prosjekt for et område? Innsiktsarbeidet bidrar til utformingen av det som kommer.

– Man må involvere brukerne, alle må føle at de blir hørt, ha en medvirkning og bli involvert, forteller han, og legger til at han tar med gruppene han jobber med i innsiktsarbeidet sitt.

– Folk sier de vil ha mer lys, men egentlig vil de bare se bedre.

Oslolykta – et godt samarbeid mellom fagfolk

– Man må også ha et større fokus på sirkulæritet i prosjekter, sette opp en struktur og en løsning som man vet enkelt kan oppgraderes. Prosjektet skal være bra i 30 år, og så kunne oppgraderes og videreutvikles etter hvert som tiden går og teknologien blir bedre. Faget vårt er veldig visuelt, vi skal bevare opplevelsen eller forbedre den i fremtiden.

Et eksempel på innovasjon som de har jobbet med er Oslolykta. Et produkt fra 1925 som ble bygget for én type lyskilde, men som ble oppdatert og oppdatert, uten at det ble forbedret. På 70-tallet endte de opp med en blendende løsning som ikke lenger gjorde jobben sin.

Den opprinnelige løsningen fra 1925 hadde klar skjerm, og ble fredet av byantikvaren på 70-tallet. Da hadde den fått opal skjerm, og ble værende slik. Det strider mot regelverket å endre den, men etter et godt samarbeid med byantikvaren fikk de gjennom en løsning hvor de fikk byttet til klar skjerm igjen. 

– Det er slikt man får til når man setter sammen fagfolk som ønsker gode løsninger og jobber sammen over tid. Da må man av og til bryne seg på interne regler og bruke sunn fornuft, forteller Tor.