Lyskultur så dagens lys for 85 år siden

Facebook Twitter LinkedIn Email

Teknologisk revolusjon, omfattende digitalisering, verdenskrig, samfunnsutvikling, ja til og med en global pandemi – I 85 år har Lyskultur vært en bauta og ledet an i belysningsbransjen. 

I anledning Lyskulturs 85 års dag har to av lederne i organisasjonen fått dele sine erfaringer, tanker om og ambisjoner for Lyskultur. 

Først ut er styreleder Janne Grindheim: 

– Hvor lenge har du vært aktiv i Lyskultur?

Jeg har vært aktiv i Lyskultur siden mars 2000, først som ansatt og deretter som «medlem» i hhv NLK, Valgkomiteen og Styret. Ble ansatt som fagsjef i Lyskultur og fagsekretær i NLK, med ansvar for det som den gangen het Lyskultur Kompetansesenter foruten NLK (Norsk Lysteknisk Komite). 

– Hva er de største forandringene du har sett i løpet av tiden du har vært med?

Hva med i løpet av de siste 5 årene? De største forandringene de siste årene er digitalisering. Digitalisering har videreutviklet vår arbeidsmetodikk og alle medlemmer i Lyskultur har anledning til å delta på arrangementer, kurs osv uansett hvor man bor. Lyskultur når på den måten ut til alle på en helt annen måte enn «før». Men vi må ikke glemme viktigheten av å ha fysiske samlinger og Lysets Dag er et av disse sentrale / større arrangementene, foruten Månedens bygg som arrangeres i de ulike regioner. 

Men det er mye mer å si om endringer, eller som jeg heller liker å si, utviklingen i organisasjonen. Spesielt viktig er også digitalisering av alle publikasjoner samlet i Lysveilederen. Nå er alltid siste utgave tilgjengelig, og det er enkelt å finne frem. 

ANNONSE
– Hva er du mest stolt av å ha bidratt til og skapt i Lyskultur?

Synes det er viktig å fremme faget, bidra til fokus på viktighet av lyskompetanse, og være delaktig i utvikling av utdanning og kompetanse innen lys og belysning er givende. 

– Hva gjør Lyskultur til en unik organisasjon?

Det er en medlemsorganisasjon som favner bredt i bransjen, og alle med interesse for lys og belysning kan finne en plass her. Medlemmene kommer fra både leverandører, rådgivere, arkitekter, byggherrer, brukere og kommuner for å nevne noen. Dette er viktig for å ha et stort kompetansenettverk i organisasjonen, og være et sted som ivaretar medlemmenes interesser. 

– Hva gleder du deg til mest til i den årlige Lyskultur-kalenderen?

Hele arbeidsplanen for året er imponerende, og det gleder oss i Styret å alltid å kunne oppsummere året med vel gjennomført arbeid. Administrasjonen har stort engasjement, og i samarbeid med Lyskulturs utvalg og komiteer er de dyktige til å fremme Lyskulturs virke og synlighet i bransjen. 

– Hvor ser du helst at veien videre går for organisasjonen?

Vi arbeider med strategien for de kommende år og dette legges frem for Årsmøtet i mars 2022. Lyskultur vil fortsatt være en samlende og nøytral medlemsorganisasjon for alle som er interessert i og/eller arbeider med lys. 

Neste ut er Katia Valerie Banoun, daglig leder i Lyskultur, som Lyskultur i denne anledning har vært hjemme hos:

Hvordan havnet du i belysningsbransjen? 

Min interesse for lys startet lenge før Lyskultur. Min far var Lysmester på Norsk Film på Jar filmpark og vi vokste opp på Østerås, så det var kort vei ned til filmparken. 

ANNONSE

Under oppveksten tjente jeg lommepengene mine som statist i filmene der faren min jobbet. Det som fascinerte meg mest var hvordan scener gjennom ulik lyssetting kunne skifte oppfattelse av tid og sted på et blunk, eller sceneskifte i dette tilfellet. 

Bilde fra Fru Inger til Østråt(film)

Etter lengre utenlandsopphold begynte jeg å studere markedsføring og kunsthistorie. Lys og kunst er kjente fenomener og lysdesign kan kalles den fjerde dimensjonen av arkitektur. Det var derfor med stort personlig engasjement jeg takket ja til stillingen som daglig leder for Lyskultur i 2012. Mitt utgangspunkt var en forening som i hovedsak snakket med egne medlemmer om tekniske krav for belysning for å sette det litt på spissen. Lysdesign som merverdi for samfunnet ble min nye ledetråd. Jeg fikk god mentorhjelp hos flere av våre medlemmer, og tett dialog med dem ga meg en visjon om hvilken retning vi ville gå med Lyskultur. 

Tekst: Lyskultur, foto: Halvor Gudim

Foto: Katia Banoun
Hvordan har Lyskultur forandret seg siden du begynte? 

Da jeg begynte i Lyskultur for snart 9 år siden tok jeg fatt på en omfattende endringsledelse og omstillingsprosess for å få økonomi og organisasjonen til å bli levedyktig. Lyskultur ble driftet mer som en organisasjon og kompetansesenter hvor få personer var toneangivende, til ny strategi med fokus på å fremme medlemmenes kompetanse innen god og bærekraftig belysning overfor beslutningstakere. Dette har bidratt til deling av kompetanse på tvers av foreningen. Vi har arbeidet målrettet for å skape en innovativ, digitalt oppdatert og inkluderende landsdekkende forening. Vi har i dag god økonomisk styring, engasjerte ansatte og aktive styre- og komitémedlemmer. Medlemmene gir gode tilbakemeldinger på våre kurs og faglige påfyll, ikke minst Lysets dag og kåring av Norsk Lyspris. Dette har blitt den viktigste møteplassen for bransjen og samler hvert år nærmere 250 lysinteresserte. 

Hva er du mest stolt av å ha oppnådd? 

Jeg er mest stolt av å forene organisasjonen under paraplyen -Norges ledende kompetansenettverk innen lys og belysning og samtidig fått hele organisasjonen med på den digitale transformasjonen. Dette gjelder for alle våre flater, interne og eksterne systemer. Alle våre tjenester er nå heldigitale. Dette er både tidsbesparende, økonomi- og miljøbesparende og ikke minst gir det en mye bedre brukeropplevelse og spredning for våre medlemmer og deres interessenter. 

Vårt viktigste område er å heve standarden på belysning gjennom veiledning på hva god og bærekraftig belysning gir av merverdi til samfunnet. Våre publikasjoner og veilederne bidrar til dette og utarbeides for alle som jobber med prosjektering av belysning. Arbeidet baserer seg på medlemmenes dugnadsinnsats som ledes av vår faglige komité Norsk lysteknisk komité. Revisjoner, oppdateringer og utvikling av nye veiledere tar gjerne flere år, og det var en stor jobb å digitalisere mer enn 1000 sider fagstoff til et alt til et digitalt søkbart verktøy. Lyskulturs digitale www.Lysveileder.no blir nå oppdatert kontinuerlig og mye raskere slik at den til enhver tid er aktuell og uunnværlig for alle som prosjekterer belysning. Vi får mange gode tilbakemeldinger på denne! 

Det siste året har korona gitt oss et kvantesprang på vår digitale strategi. Nå holdes alle våre kurs og arrangementer digitalt via Zoom. Dette gjør at vi for første gang kan si at vi har et like godt tilbud til alle våre medlemmer i dette langstrakte land. 

Hva nå? Hvordan ser du Lyskultur fremover? 

Det vil være en raskere omstillingstakt i arbeidslivet de neste årene. I alt anslås det fra en OECD rapport at omkring én av fire jobber vil gjennomgå store endringer. Det kommer en «bransjegliding» mellom IT teknologier og andre teknologier innen belysning som kommer til å kreve utvikling av kompetanse for våre medlemmer og deres målgrupper. Arbeidstakere må erverve ny kompetanse og det blir et mer teknologiintensivt arbeids- og samfunnsliv. Den teknologiske utviklingen vil også skape nye jobber, som ikke nødvendigvis vil oppstå i samme geografiske eller kompetansefelt som der jobbene forsvinner. Lyskultur har en viktig oppgave fremover som fasilitator av kunnskaps- og kompetanseøkning til våre medlemmer og omverden. Utfordringen for Lyskultur er som alltid å opprettholde tilliten og lojaliteten hos medlemmene gjennom å tilby relevant innhold og verdi for våre medlemmer.

Hva er viktig for deg ved valg av lys til ditt hjem?

Først og fremst valgte vi huset pga dobbel takhøyde og de store glassvinduene som slipper inn mye dagslys og naturen med elva rett inn i stua. Jeg har alltid vært opptatt av design og de fleste av lampene kom inn i huset før jeg begynte i Lyskultur. Jeg velger ofte moderne og tidløse klassikere, som Bestlite fra Gubi over kjøkkenbenken og Flos Arco som jeg fant på en bruktbutikk samme sted hvor jeg kjøpte de originale popcorn-stolene fra Henie Onstad kunstmuseum. De runde formene fra 60- tallet har inspirert både Kartell FL/Y lampen og Louis Poulsen Panthella. Siste tilskudd er krystallkulelampen fra Hadeland Glassverk som er et smykke i vinduet både på dag- og kveldstid. Ute ser du Moon fra SG Armaturer. Ellers er jeg litt som skomakerens barn og trenger bedre belysning og lysstyringssystemer flere steder i huset, sier Banoun spøkefullt.

Få full tilgang til alle artikler i Norges eneste spesialmagasin for belysningsbransjen
Bestill her

Meld deg på Lyskulturs nyhetsbrev

Vi deler jevnlig fagartikler, nyheter om våre events, kurs og magasiner. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få dette rett i innboksen!