Månedens belysningsprosjekt oktober 2021: Naturhistorisk museum

Etter seks års totalrenovering har det nesten 200 år gamle Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorisk museum, blitt en moderne kunnskapsformidler. Det nye, fleksible og usedvanlig godt integrerte lysdesignet har i stor grad bidratt til å løfte byggets historiske gjenstander og lokaler tilbake til sitt klassiske uttrykk.

Målet til oppdragsgiver har vært å ta landets eldste museumsbygning, med et utstillingsareal på 2500m², tilbake til sin fordums prakt. Lysdesignets oppgave er å løfte frem utstillingsobjekter og arkitektur på en måte som respekterer historien, uten å kreve oppmerksomhet selv. Under strengt oppsyn fra Riksantikvaren har museet, som er vernet både innvendig og utvendig, fått nye og oppdaterte tekniske installasjoner som ikke virker inngripende på interiøret.

Elektrisk belysning for første gang

Museet var tidligere et dagslysmuseum, mens det naturlige lyset nå komplementeres med elektrisk belysning. Dette medfører mindre slitasje på de vernede objektene og interiøret, selv om solen fortsatt er hovedkilden til lys når den skinner. Samtlige elementer er derfor belyst med et diffusert, neddimmet og ufokusert kjølig lys som vasker objektene. Samtidig kommer et varmt og fokusert lys ovenfra fra venstre. Lyskonseptet skal ta opp naturens fenomener, og imitere naturens skiftende lysforhold.

Hver av de mer enn 2500 armaturene er individuelt rettet og justert, og de fleste er montert på skinner som integreres i interiøret. Dette medfører minimal slitasje på de historiske lokalene og bidrar til å beholde det originale uttrykket. Dessuten gjør skinnene det enkelt å bytte ut armaturer eller lyskilder etter endt levetid.

Skaper en helhetsopplevelse

Spennet av gjenstander er bredt, fra utstoppede dyr og bein, til insekter, krystaller og mineraler. For ikke å glemme det enorme blåhvalskjelettet som bades i et dramatisk blått lys til undring og glede for forbipasserende på gata. Variasjonen av gjenstander har krevd et gjennomgående og enkelt lyskonsept som binder objektene og utstillingene sammen. Det systematiske belysningsprinsippet bidrar til en helhetlig reise mellom gjenstandene, kontrollerer skyggene og leder oppmerksomheten til de delene av utstillingen som skal fremheves. 

God bruk av fagekspertise

Fagekspertise innen belysning har vist seg å være essensielt for å takle de til tider motstridende interessene i prosjektet. Ikke minst har tverrfaglig samarbeid blitt brukt som et bevisst verktøy for å forene ønskene fra konservator, utstillingsansvarlige og fagpersoner. Paul H. Amble, prosjektleder ved Universitetsmuseet i Bergen forteller Lyskultur:

– Vi hadde en klar idé om hva vi ville oppnå. Vi visste også at det ville være utfordrende å få innpasset armaturer og tilførsel, spesielt med tanke på at bygget og mye av interiøret er fredet. Samtidig skulle vi holde på dagslysstemningen. Derfor var det naturlig å jobbe med folk som kunne forstå disse utfordringene.

Stemningsskapende og tilgjengelig for alle

Kontraster og ulike lysnivåer har ikke bare blitt brukt for å skape stemning, men også for å gi tilstrekkelig tilgjengelighet og orientering for personer i alle aldre. Det er lave lysnivåer på gangarealer mellom montrene, men lyssettingen og plasseringen deres gir allikevel god lesbarhet. Det samme gir ekstra høye lysnivåer på gulvplan ved dører og passasjer mellom utstillingsarealer. Dette viser ikke minst hvordan samarbeid på tvers av fagdisipliner kan løfte store prosjekter til nye høyder og skape “wow”-effekt blant publikum.