Ny innendørsbelysning i Nidaros Domkirke

Facebook Twitter LinkedIn Email

Norges flotteste kirkebygg, Nidaros Domkirke, eller Nidarosdomen, har fått ny moderne innendørs belysning. I denne artikkelen beskriver lysdesigneren Erik Selmer med sine ord hvordan det gamle lyset var og hvilke løsninger som er valgt for ny belysning. 

Det gamle lyset
Det gamle lyset var i prinsippet en avansert form for gatebelysning.
De nedhengte pendlene hadde fått LED-lyskilder for noen år siden, men fargekvaliteten var elendig. Alt lys var rettet nedover og det eneste lyset på veggene var reflektert lys fra det rosa gulvet. Veggene fremsto som helt flate, og detaljene var helt usynlige. Steinhuggerne som bygget Domkirken var opptatt av å bruke kleberstein med forskjellige fargenyanser for å skape liv i overflaten. Dette ble helt usynlig i et marmeladegult ørkenlys der all stein så ut som sandstein.

I tillegg hadde menigheten satt opp løse stativer med teaterlys mot gulvet for å få kirken til å fungere rent praktisk. Dette førte til mange temporære installasjoner som var forstyrrende for inntrykket av kirken.

Det nye lyset
Målet med det nye lysanlegget er å vise kirkens arkitektur, samtidig som det blir skapt en funksjonell og stemningsfull ramme rundt de kirkelige handlingene. Det er også lagt til rette for større arrangementer så langt det lar seg gjøre. Gammelt og skjemmende lysutstyr er fjernet.

Prinsippet for den nye lyssettingen er å dele opp lyset i forskjellige oppgaver.

ANNONSE

Et kjølig lys fra LED-striper bak søyler og konstruksjoner synes å ligge bak det hvite lyset på forsiden og slik skapes en romlighet som viser kirkens konstruksjon.

Hvitt lys fra LED-striper foran søylene og i vindusnisjene skal fokusere på søylene og buenes detaljer og ornamenter. Dette skal fremheve den menneskelige målestokken i interiøret og skape intimitet. Alle vindusnisjer er også lyssatt med spesialbestilte LED-striper med hvitt lys. Den direkte lyssettingen av veggene fra triforiet på den andre siden av rommet skal fylle ut denne detaljbelysningen slik at den ikke blir for kontrastfylt og dramatisk. Den skal også gjøre veggflatene synlige. Gjennom styringssystemet kan vi justere kontrastlyset og den jevne belysningen for å få den balansen vi ønsker.

Vertikale lysstriper fra motsatt kant skal fremheve søylene, mens smalstrålende lyskastere fremhever hver av relieffene i de trekantete veggflatene mellom buene. 

I koret er dette lyset rettet mot kapitelene. Taket er også lyssatt fra triforiet på begge sider.

Wagnerorgelet belyses av avanserte teaterlyskastere med fargeblanding for å oppnå den riktige lysfargen. To stykker mot selve orgelet og en mot stjernen i toppen. Foto: Morten Warholm Haugen/BERRE
Korbueveggen og Steinmeyerorgelet er lyssatt spesielt. Foto: Morten Warholm Haugen/BERRE

Korbueveggen og Steinmeyerorgelet
Korbueveggen og Steinmeyerorgelet er lyssatt spesielt.
Mot korbueveggen er det rettet 38 spotter med hver sin funksjon.
Noen er smalstrålende og fokuserer på de viktigste elementene, mens andre er bredstrålende og vasker over større partier.
Steinmeyerorgelet har stor reflektans; det vil si at det reflekterer lyset godt. Der er det bare 6 armaturer som gir mer enn nok lys.

ANNONSE

Wagnerorgelet
Mot Wagnerorgelet måtte vi bruke store, avanserte teaterlyskastere, såkalte profiler, med fargeblanding for å oppnå den riktige lysfargen. To stykker mot selve orgelet og en mot stjernen i toppen.

Tårnsøylene og tårnbuene
Tårnsøylene og tårnbuene var umulig å lyssette med vanlige spotter.
Det viktige her var å ikke blende publikum og samtidig få nok lys.

Her har vi brukt profilkastere for å kunne klippe av lyset akkurat i kanten av både søylene og buene. Mot buene har Sivert Lundstrøm, som er ekspert på denne typen armaturer, til og med slipt spadene i armaturene i en bue for å kunne følge krumningen.

Washere
For å lyssette det som foregår på gulvet ved forskjellige anledninger har vi i tillegg montert såkalte washere på spesielle rigger. Alle disse armaturene kan styres med varierende retning, styrke, fokus og farge fra gulvet ved hjelp av et styrebord.
Det er montert 2 bevegelige washere på fast rigg inne i oktogonen, og 32 bevegelige washere på utskyvbare rigger i skip, kor og tverrskip. Dette har allerede vært til stor hjelp ved flere større forestillinger. Washerne kan også programmeres inn til faste oppgaver i de forskjellige lyssettingene.


Foto: Morten Warholm Haugen/BERRE

Leselys
Leselys mot gulvet er en utfordring ved at armaturene må være synlige uten å blende publikum, og uten at installasjonene blir for dominerende. Dette ble løst ved å henge ut Laserblade fra triforiet. Armaturene er små og beskjedne, og avblendingen  i optikken er meget god.

Kontemplativ / sakral lyssetting.
Alle mennesker trenger av og til et kontemplativt rom. Det kan en oppnå ved å gå inn på et mørkt baderom og tenne et stearinlys.Skal en skape et sakralt rom, må en i tillegg til dempet belysning også fokusere på sakrale elementer og en menneskelig målestokk. De sakrale elementene må være formet av noen som ønsker sakral stemning. De detaljene vi ser i søylehoder, buer og ornamenter har sitt utspring i antikkens templer og er videreført gjennom generasjoner av steinhuggere. Den nye lyssettingen gjør det mulig å fremheve disse detaljene selv med dempet belysning.

Montering ledningsføring
De fleste armaturene er usynlige fra gulvplan ved at de er montert inne på triforiet og kleristoriet. Spottene er festet på rigger som er skrudd fast i fugene mellom klebersteinene. LED-stripene er festet på en monteringsprofil som sørger for avblending. Vindusnisjene på gulvplanet har spesialproduserte LED-striper som bare er 14mm høye. I sideskipene er spottene synlig montert på søylekapiteler. Spottene er festet med innspente klaver for å unngå hulltaking i sten. Her er det også spesialdesignede pendler med 3 spotter på hver. Utkragede armer for Laserblade er spesialkonstruert med innspenning rundt søyler uten borring i sten eller fuge. Alle kabler er montert med kun feste i fuger mellom sten. Synlige festebraketter og pendler er designet av prosjektleder Marie Louise Anker.

Foto: Erik Selmer

Programmering
Alle armaturer kan dempes individuelt og noen har i tillegg fargeblanding.
Washerne kan også retningsstyres og har justerbare utstrålingsvinkler.
Alt dette legges inn i et meget omfattende styringssystem som videre programmeres til en enkel betjening ved tastetrykk på et kommandopanel. Her er de viktigste lyssettingene lagt inn for bruk ved gudstjenester og omvisning i kirken. I tillegg kan artister som leier kirken for konserter og andre kulturarrangement koble seg på via egne lysbord for å få tilgang til hele styringssystemet. Det blir likevel lagt noen begrensninger på bruk av farget lys i kirken da vi tidligere har opplevd meget utagerende lyssetting som ikke hører hjemme i Nidarosdomen.

Prosjektgruppen
En ting er å lage et lysdesign og en lysplan for et slikt prosjekt; prosjektet skal også gjennomføres. Og her er man avhengig av dyktige aktører som kan få prosjektet i havn. Vi har hatt et fantastisk team av dyktige fagfolk, og en solid prosjektledelse fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. 
Elektrokonsulenten har prestert i særklasse. 
Opptil 10 elektrikere har arbeidet entusiastisk i over et år med prosjektet. Lysprogrammereren har på magisk vis fått alt lys til å fungere på kommando. Smedene ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har funnet gode løsninger på innfesting av armaturer. Flere andre håndverkere ved NDR har bidratt med sitt arbeid og sin spesielle kompetanse.

-Det er montert 704 LED-striper
-855 spotlights
-34 bevegelige washer-lyskastere på 20 spesiallagde, utskyvbare rigger
-34 7-farges LED profillyskastere
-2 LED par-lyskastere
-628 lysdrivere
– Ca. 3600 DMX-kanaler i styringssystemet
Tilsammen er det brukt 1629 armaturer.

Byggherre:
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Direktør Bjørgvin Thorsteinsson

Prosjektledelse:
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Prosjektleder: 
Marie Louise Anker
Prosjektkoordinator:
Jan Tøndelstrand

Brukermedvirkning:
Nidaros domkirke og Vår Frue menighet

Lysdesign:
Erik Selmer. Sivilarkitekt MNAL. Lysdesigner IALD

Rådgivende ingeniør elektro:
SWECO Norge AS
Silje Ausen Årseth

Programmerer:
Luxmentor
Sivert Lundstrøm

Utførende elektro:
NTE Elektro AS
Prosjektleder:
Espen Remen Sæther 

Bygningshåndverk:
Bygghytta ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Koordinator og smed:
Odd Inge Holmberget

Utskyvbare rigger:
Trondheim Stål AS

Kvalitetstest lyskvalitet:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU lyslab
NRK TV

Hovedleverandør armaturer:
Luminator ved Per Arne Helberget

Underleverandører armaturer:
Stokkan Lys
Atendi AS
Trondheim Lyd AS

Leverandør styringssystem:
Atendi AS

Artikkelen er skrevet av Erik Selmer

Artikkelen er publisert i nr. 01/2020 i Magasinet Lyskultur, Norges eneste fagblad innen lys og belysning. Magasinet distribueres fire ganger i året til Lyskulturs medlemmer (gratis) og abonnenter. Abonner her: https://lyskultur.no/produkt/arsabonnement-pa-magasinet-lyskultur/
Siste nummer kan bestilles separat frem til nytt nummer er i salg.

Få full tilgang til alle artikler i Norges eneste spesialmagasin for belysningsbransjen
Bestill her

Meld deg på Lyskulturs nyhetsbrev

Vi deler jevnlig fagartikler, nyheter om våre events, kurs og magasiner. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få dette rett i innboksen!